Nivåforskjeller i Skolementor

Bakgrunnen for denne bloggteksten er egen deltakelse på et studium der blogg inngår som et arbeidskrav. Denne teksten er således et svar på en oppgave som innebærer å ta utgangspunkt i eget arbeidssted og ha en kvalifisert oppfatning av hva som kjennetegner IKT-bruken på skolen samt bruke skolementor.no som grunnlag for besvarelsen. Kjennetegn i denne forbindelse velger jeg å forstå som noen generelle betraktninger på praktisk elev- og lærerbruk av IKT innenfor ikke-forhåndsdefinerte områder. Innenfor en slik kort tekst som dette er, er det ingen ambisjon om å være uttømmende, men heller sneie innom i alle fall en problemstilling.

I likhet med at det er stor variasjon på bruk av andre mer eller mindre relevante læringsverktøy, er det også variasjon på bruk av IKT i våre klasserom. Samtidig er det et ubestridelig faktum at aktivitet der PC-en og MAC-en er en naturlig ingrediens i arbeidet, er stadig økende. Og det skulle være underlig hvis så ikke var tilfelle. Mye godt arbeid kan selvsagt gjøres uten datamaskinens muligheter og umuligheter, men skal skolen aktivt delta i og være relevant for framtidsgenerasjonen må skoleinstitusjonen også sørge for å ta bruk tidsaktuelle verktøy uten at vi dermed nødvendigvis trenger å lede an i det teknologiske kappløpet.

For å danne meg og andre et tydeligere bilde av situasjonen på skolen tok vi pliktskyldigst Skolementor.no i bruk. Utvalgte medlemmer av ledelsen sammen med et par utvalgte ressurslærere innen IKT-området, identifiserte hvilket nivå skolen var på i på noen av områdene som var mulig å gå inn på. Ifølge egenomtalen på skolementor.no skal verktøyet gi skolen

[…] mulighet til å reflektere over sin tilrettelegging for og gjennomføring av pedagogisk bruk av IKT. Ved å bruke Skolementor vil skoleledere gjennom refleksjon over tilstanden og forslag til tiltak få hjelp til å kunne heve skolens strategiske og pedagogiske arbeid, noe som igjen kan øke elevenes læringsutbytte. […]

Gjennom refleksjon skal man identifisere styrker og svakheter ved skolen. Etter gjennomføring får man anbefalinger for videre arbeid. […]

Innenfor området 5.1 Bruk av IKT i læring og undervisning ga vi oss selv toppscore med nivå 5. Beskrivelsen til Skolementor for dette nivået er at «IKT brukes i undervisningen når det fremmer elevenes læring og er en naturlig del av undervisning og læring for alle elevene i så godt som alle fag, på alle årstrinn». En slik karakteristikk kan virke i overkant positiv, men representerer etter vår kjennskap en generell og reell situasjon på skolen. Tiltakene Skolementor ga oss var å «dele praksiserfaringer i relevante nettverk og fora. Jobb systematisk med holde [sic] skolen og kollegiet oppdatert på teknologisk utvikling som kan fremme skolens bruk av IKT i læring og undervisning».

Samtidig identifiserte vi skolen til å befinne seg på nivå 2 på området 5.4 Lærerstyrt IKT som kjennetegnes ved at «elevene engasjeres til en viss grad, og kan til tider samarbeide godt med andre når de bruker IKT. Undervisningen preges imidlertid av en del forstyrrelser når IKT brukes.»

Tiltaket her er å diskutere «[…]med kollegiet hvilke faktorer som er viktige for å ha en tydelig klasseromsledelse. Utvikle tydelige retningslinjer sammen med elever som sier hvordan IKT skal brukes i undervisningen».

Dette spriket i skåren mellom disse to områdene, kan ved første øyekast virke noe paradoksalt. Henger det virkelig positivt sammen at IKT-bruken fremmer elevenes læring i så godt som alle fag samtidig som undervisningen forstyrres når IKT brukes? Et mulig svar ligger nok å finne i formuleringene til de alternativene som var på de høyere nivåene på området 5.4. Innenfor disse nivåene er sentrale begrep som konsentrasjon og utholdenhet brukt som et resultat av IKT-bruk, og disse kunne vi ikke finne ga en gyldig identifikasjon av egentilstanden. Det er ikke tvil om at det er noen problematiske forhold ved bruken som primært knytter seg til den utstrakte nettilgangen og distraksjonsfristelsen dette medfører for eleven.

Et interessant moment som er verdt å kommentere, er at skåren og identifiseringen av nivå for disse samme to områdene i 2011 utført av i alle fall et par av de samme personene, er forskjellig. I 2014 skårer vi oss selv to nivå høyere på 5.1 Bruk av IKT i læring, mens vi skårer oss selv ett nivå lavere 5.4 Lærerstyrt IKT. At opplevd utvikling har funnet sted i løpet av disse tre årene, er forhåpentligvis å betrakte som en naturlig ingrediens i en organisasjon som har læring som hovedaktivitet og mål. Og at vi er blitt bedre på å integrere verktøyet som en læringsdrivende bestanddel i aktivitetene, vil jeg sterkt mene. Samtidig må vi erkjenne at vi også har en vei å gå innenfor flere områder og muligens kan Skolementor.no og tiltakene som foreslås, være med å stake ut en farbar kurs videre.